Redsel

Redselen har bitt seg fast. Den sendte alle ordene og alt tiltak på dør. Den fyller opp. Og topper seg. Hva kan man da gjøre? Sette seg ned og tute? Ingen løsning, for tårene tok redselen også med seg. Noen ganger ønsker jeg bare å forsvinne inn i meg selv, krølle meg sammen til en ball og bare vise vrangsiden. Eller aller helst, ikke synes i det hele tatt.
Ingen løsning, det heller. For jeg må være, her og nå. Hele tiden. I alle fall forteller jeg meg selv det.
Mens redselen huserer som et juggernaut og raserer alt på sin vei, forsøker jeg å være mitt vanlige jeg. Her og hele tiden. Ikke legge sten til en allerede tung byrde.
Sette meg ned, som vanlig, fikle med tastatur, lese meningsløse ord på skjermen, mine egne og andres. Ta et bilde i ny og ne. Leke med redigeringsprogrammer. Og samtidig ikke la redselen komme til syne.
Sette opp handlelister som legges igjen på bordet. Lese aviser og gremmes eller gledes i kor. Diskutere nye nyheter eller gamle. Men redselen lar seg ikke lure. Den finnes.

Advertisements

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s